Vår konklusjon

Bildene er tatt av fotografens døtre, og skal illustrere barns uskyldighet og lekenhet. Som bildet viser, via de høye kontrastene og skittenheten rundt hele bildet, vil hun kanskje også si noe om at det ikke alltid er like lett å være barn. Jentene er glad i hverandre og sminker hverandre. De bor i en helt vanlig middelklassefamilie i Virginia i USA og trives med det. Jentene har også funnet et skjulested der de kan være for seg selv og kose seg, snakke og leke sammen.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sally_Mann

http://skundberg.no/oystein/kunst/mann.htm

http://www.artnet.com/artist/11072/sally-mann.html

Prosjekt i fortolkning uke 42-43

Samarbeid kk1-kk3: Jeg synes samarbeidet funket bra. Jeg var på gruppe med Anders og Marie og vi jobbet bra sammen og delte mange felles tanker. Det var morsomt å få jobbe med en annen klasse og se hva vi kunne få ut av det!
Gruppesamarbeid: Jeg synes alltid det er gøy med prosjektarbeid og liker å jobbe i grupper. Derfor var dette også veldig gøy, og samarbeidet funket bra. Å jobbe i grupper er viktig for å kunne drøfte forskjellige meninger og tanker rundt et bilde, det er jo så mye et bilde kan si! Og derfor er vi flere som kan bidra til å hjelpe hverandre og se ting på bildet som ikke kanskje de andre ser. Også er man ikke alene under fremføringen og må gjøre alt arbeidet selv - det også er jo bra :-)
Oppgaven: Vi fikk i oppgave å tolke et bilde tatt av fotografen Sally Mann. Vi visste med en gang at det var dette bildet vi ville ha, og var så heldige at vi fikk det! Bildet viser mye, og vi måtte lete en del på internett også. Oppgaven var helt perfekt, og vi fikk mye ut av det. Jeg sitter igjen med et helt annet inntrykk av både bildet og fotografen etter å ha "løst" denne oppgaven.
Hva har vi lært/fått ut av teorien?: Vi har lært hvordan vi lager et fortolkningsskjema og hvilke elementer som må være med. Vi har lært selve fortolkningsprosessen og vet hvordan vi skal gå frem. Vi har også lært å gå i dybden, men å passe oss for å overtolke ting. Dette er fordi lærerne gav oss masse informasjon om prosjektet i forkant, sånn at vi lærte nye begreper. Vi har lært å tolke et bilde og komme frem til en felles forståelse! Det kan være vanskelig å bli enige når man er en hel gruppe, men det gjaldt å tenke logisk og litt realistisk og dermed "kutte ut" det som ikke var nødvendig for analysen. På denne måten ble vi enige :-)

En tale

Tale til venninnen min som blir konfirmert i år!
TIL HELENE
Kjære Helene Harefrøken. Ja, du har jo vært vår lille Harefrøken i alle år, men i dag står du foran oss og er på vei til å bli voksen! Og jeg er utrolig glad for å få være en del av denne dagen og få se deg der du sitter så fin i bunaden din. Du er ei så søt og god jente som man bare MÅ like, og jeg er veldig glad i deg! Du er ei utrolig god venninne, den beste man kan ha faktisk, og jeg vil alltid være her for deg. Det håper og tror jeg du vet.
Helene, vi to har jo kjent hverandre siden den dagen du ble født, og vi har opplevd utrolig mye sammen! Men det har ikke bare vært en dans på roser; jeg husker nemlig en gang dere var på besøk hos oss i det nye huset på Haugane. Stolt som jeg var over å ha fått en ny leke, en radiostyrt bil som gikk raskere enn vinden, ville jeg jo selvfølgelig vise den frem til min søte, lille venninne Helene, som på den tiden hadde svære bollekinn og kritthvitt hår. Så jeg finner frem bilen, og hun får til og med prøve den! Men hva gjør hun? Helene Harefrøken bestemmer seg for at den leken, den var ikke noe morsom, så hun kliner den like så godt rett i bakken. Og da! Da var det morsomt da, skal jeg si dere. Da lo Helene. Bilens deler føyk til alle kanter og lyden etter musikken ble sakte, men sikkert lavere. Jeg var helt knust jeg, og merker fortsatt i dag hvor mye den bilen betydde for meg. Derfor har jeg bestemt meg for å vente til Helene får lappen, og få min hevn da. Neida. Jeg bare tuller jeg Helene! Det som hvertfall er sikkert er at vi har opplevd og erfart utrolig mye sammen. Alle Sydenturene, sommerferier på Stavern, overnattinger, og selvfølgelig alle de dype samtalene vi har hatt. Vi har funnet ut av mye på disse årene, og en ting vi kan si for sikkert, er vel at vi er litt distré begge to.
Så når du går lei disse foreldrene dine, tar du og ringer meg, ikke sant? Så kan vi gå rundt og være litt distré sammen!
Jeg er veldig glad i deg Helene, og ønsker deg lykke til videre i livet, og håper vi får mange flere gode opplevelser sammen! SKÅL!

BEGRUNNELSE

LOGG UKE 11-13 OPPGAVE 3
Skrive en tale
I tillegg til å skrive en tale, skal du levere en logg hvor:
beskriver kommunikasjonssituasjonen for talen din. Få med formål med talen, sender, mottakere(e) og anledning.
nevner hvile retoriske virkemidler du benytter og hvorfor. F.eks. gjentagelse, metafor, sammenligning, retorisk spørsmål....
hva slags kroppsspråk, stemmebruk, klesdrakt mv. som passer til din talesituasjon og hvorfor.
Husk å si noe om logos, etos og patos når du begrunner valgene dine.
1) Formålet med talen var at Helene skulle få vite hvor mye jeg setter pris på henne. Hun blir konfirmert dette året, og jeg har jo kjent henne siden hun ble født, så jeg ville da holde en tale for venninnen min, som betyr så utrolig mye for meg. Hva passer vel bedre enn på den dagen hun faktisk trår inn i de voksnes rekker, med alle oss til stede? Hun får en dag der hun alene står i sentrum og alles oppmerksomhet er rettet mot henne. Da vil jeg dele med alle de gode opplevelsene vi har hatt sammen og hvor ei fantastisk flott jente Helene er! Jeg, som er avsender, gir da en kodet beskjed som er mulig for alle å tolke. Mottakeren er jo først og fremst Helene, men også for alle andre som hører på, fordi jeg snakker jo ut til dem også. Anledningen er en konfirmasjon, der alle er kledd pent og spiser god mat og er i godt humør, og da passer det at talen ikke er formell, men heller morsom! Vi mimrer alle de gode minnene fra den dagen hun ble født til nå, derfor er det en god anledning for denne talen; der jeg går tilbake i tid og forteller litt om en opplevelse vi delte da vi begge var små.
2) I talen min har jeg brukt noen retoriske virkemidler. Jeg har blant annet brukt metaforer som: raskere enn vinden, dans på roser. Jeg har også brukt humor som et viktig element i talen min.
3) Jeg burde være aktiv med kroppsspråket mitt, veive litt med hender og overdrive ting, så talen blir enda mer morsom. Klesdrakten er bunad, og jeg må prate høyt og tydelig for at alle skal høre meg. Det vil jo være en del eldre mennesker der og, og derfor må jeg ta det høyt og tydelig. Jeg må også ta pauser, slik at det virker gjennomført, og ikke stresse. Stresser jeg, får ikke Helene med seg hva jeg sier, og da klarer hun ikke å tolke det budskapet jeg prøver å sende.
Ethos: Ethos i moderne tid er jo det å være personlig og ekte, samt det å være litt spontan. Dette skaper mer troverdighet enn hvis alt er gjennomført og planlagt til siste detalj. Dette må jeg tenke på da jeg skal fremføre talen; å være personlig og ekte, og i tillegg bruke kroppsspråket så det virker mer spontant og ikke fullt så formelt og planlagt. Da vil Helene og de andre som hører på, skjønne at dette har jeg skrevet selv, og at det kommer rett fra levra, ikke fra en eller annen bok.
Patos: Jeg har med en del humor og positive følelser i talen min. Dette vekker da mottakernes følelser og forsterker dem! Alle som samles til konfirmasjonen har et godt forhold til Helene og er veldig glade i henne. Disse følelsene spiller jeg selvfølgelig på, fordi jeg er så veldig glad i henne jeg og, så da tror jeg og håper jeg at det blir en følelsesladet stund, med mye latter og kanskje litt gledestårer? Det at jeg som ungdom reiser meg opp og holder en tale, er jo også veldig fint. Det tror jeg hvertfall de eldste mener!
Logos: Mottakerne blir overtalt hvis jeg har beskrivelser med i talen. Da blir de overbevist om at det jeg sier er sant. Jeg har tatt med en hendelse som skjedde for flere år siden, som hun og jeg deler. Dette er en episode både mine foreldre og hennes foreldre husker godt, og vi har ledd mye av det i ettertid. Derfor valgte jeg å bruke denne episoden i talen, fordi dette er noe som vi husker som en av de første ”kranglene” vi hadde. Dette var vel første gangen jeg syntes Helene bare var en liten, plagsom unge som stinket bæsj og var plagsom. Men så gikk den følelsen der fort over da, og vi fortsatte å være gode venner!

Boken 26a

Boken 26a er en roman skrevet av journalisten og kritikeren Diana Evans.
Den handler om de eneggede tvillingene Georgia og Bessi, som bor på loftet i Waifer Avenue 26. Tvillingene kaller selv rommet deres for 26a, og folk må alltid banke på før de kommer inn.
Loftet er møblert med sakkosekker og hemmeligheter, og viktige avgjørelser blir tatt på dette rommet. På loftet får de kommet seg litt unna foreldrene deres og den anstrengte forholdet til faren- som stadig driver rasende omkring i gatene. Moren deres, som er nigeriansk har kajannepepper i Yorkshire-puddingen da hun lengter veldig tilbake til sitt hjemland og takler hjemlengselen på de merkeligste måter.

Søstrene skjønner at de blir nødt til å skape sin egen identitet. Storesøsteren deres, Bel, oppdager etter hvert sex og begynner å gå i høyhælte sko. Den yngste, Kemy, er overbevist om at Michael Jackson er hennes store kjærlighet, og lærer seg moonwalking for å imponere ham.

Etter hvert som tvillingene blir større, blir de også mer forskjellige. Georgia sliter med depresjon, og dette merker vi allerede helt i begynnelsen av boken, da hun ser hamsteren hennes ,'Ham', dø. Hun får dette merkelige mørket over seg, og sliter også veldig med å bevege seg inn i de voksnes rekker. Hun liker seg ikke i London, og klarer ikke helt å finne sin plass- hvem hun virkelig er. Georgia synes at livet er vanskelig, og velger til slutt å ta sitt eget liv.
Bessi er også preget av en litt vanskelig oppvekst, hun trives ikke helt hun heller, men ser lysere på livet enn sin tvillingsøster gjør.

Diana Evans er flink til å skildre hvordan det er å være flerkulturell i London, og romanen er både spennende og bevegende. Den er bygget på hennes egne erfaringer, da hun selv var tvilling(hennes tvillingsøster tok sitt eget liv), og det var altså dette som fikk henne til å sette seg ned å skrive denne romanen.

Personlig synes jeg romanen er utrolig god, men den kan til tider være litt vanskelig å lese. Romanen er litt ''rotete'', noe som gjør at det er litt lett å dette ut av handlingen. Jeg har lest et par utdrag på engelsk, og der synes jeg faktisk at ting ble sagt bedre, og at det var litt lettere å henge med, så oversettelsen må jeg si at ikke er den beste. Det som er skrevet er jo egentlig det samme, men jeg synes det høres bedre ut på engelsk jeg da, men det er jo bare min oppfatning.

Jeg vil virkelig anbefale denne romanen! Selvom jeg liker den engelske versjonen bedre, er den norske fortsatt veldig god! Derfor anbefaler jeg alle til å lese 26a av Diana Evans.